Damenes pokal.html



Damenes pokal er en premie som ble utdelt til den utøveren som presterte godt og samtidig tekte seg på en høflig, sjarmerende og dannet måte i forbindelse med idrettslig konkurranse. Pokalen ble første gang satt opp i 1884 i forbindelse med Husebyrennet. Pokalen var fra Christianias damer «til den kjækkeste skiløberen fra Christiania». Pokalen utdeles ikke lenger.

Tradisjonen med damenes pokal ble adoptert av friidrett, og utdelt i forbindelse med tidenes første friidretts-NM i Kristiansand i 1896. Pokalen har likevel hatt lengst historie og tradisjon i forbindelse med kombinert renn i Holmenkollrennene. Her ble pokalen tildelt konkurransens beste hopper. Ved to tilfeller ble pokalen ikke delt ut, siden hopperens langrennsløp ble vurdert altfor dårlig (Gjert Andersen og Bengt («Silver-Bengt») Eriksson)

Pokalen ble tatt vel i mot og det var en ære å bli plukket ut. Overrekkelsen ble ofte forevighet av et fotografi av vinneren sammen med komiteens kvinner. Samtidig kan pokalen sees på som et symbol på hvilket nivå kvinnene var forventet å delta i idrett. Kvinner var forventet å holde en viss avstand fra selve aktiviteten, og det var antatt at de ikke forstod seg seg på de idrettslige prestasjoner. En pokal som hedret dannelse innen idrett passet godt i tiden, og lå innenfor det som ble ansett å være en kvinnes område.